Falkøye er den nydelige kaldblodshesten min. Han er mørkebrun med et bredt, hvitt bliss som går helt ned til mulen. I tillegg har han en hvit sokk. Han er av den store, tunge typen (men ikke like tung som en døl). Falkøye er en ganske gammel hest, men er fortsatt i fin form. Han trenger bare litt ekstra oppvarming for å komme i gang, og jeg er litt forsiktig med å hoppe for mye eller gjøre øvelser som kan gi slitasje. Men jeg tror han fortsatt har mange år igjen. Han er barfothest, og går på løsgang, og det trives han godt med.
Vi drar for det meste på turer i skogen og lags grusveier. I en periode trente vi en del dressur. Men der han står nå har vi ingen dressurbane å trene på. Vi har deltatt på noen småstevner, og det har gått ganske bra. Men han blir veldig oppspilt på nye steder med nye hester og lukter, så jeg har hatt litt problemer med å kontrollere han fra bakken. Men når jeg setter meg opp og rir går det bra. Og når vi er hjemme på gården er han verdens snilleste hest.
Jeg møtte han for første gang den 18.februar 2003. Her er hva jeg skrev i bloggen min denne dagen:
Jeg hadde gledet meg som en sopp i to dager. Og nå har jeg endelig sett ham, Falkøye. Jeg sitter på t-banen mot sentrum og titter på bilder av ham som jeg tok mens vi var der.
På fredag var jeg på besøk hos Monica. Vi hadde jo blitt enige om at jeg skulle komme til henne og ri en gang i uka, med unnskyldningen at jeg måtte trene meg opp til å ri før vi skal på en flere dagers ridetur i sommer. Vi satt i sofaen og drakk varm te etter at vi hadde vært ute i kulden.
Så nevnte Rønnaug og Monica at de hadde lyst til å kjøpe en hest Frank Olaf og Vegard kunne ri. Og de hadde fått tilbud om å kjøpe noen råbillige kaldblodser. Monica spurte spøkende "Du skal ikke kjøpe deg hest du da, Merethe?".
Jeg tenkte og tenkte, og kom ikke på noen god grunn til at jeg ikke skulle kjøpe meg en hest. De hestene som skulle selges var en ung, haflingerfarget som het Fenja, en gammel som het Falkøye og to andre.
Hele helga løp jeg rundt og tenkte på om jeg skulle kjøpe meg hest. Roar var som forventet ikke helt fornøyd, men han skjønte at jeg virkelig ønsket meg en hest. Jeg så for meg meg og Maja ri i skogen, ri barbak på tur om sommeren... Til slutt måtte jeg bare ringe Monica. For jeg hadde bestemt meg for å kjøpe hest!
Hele mandagen og tidligere i dag sneglet tiden seg virkelig sakte av gårde. Etter skolen dro jeg og Roar til salmakeriet der Rønnaug jobber, og prøvde mange saler. Jeg har ikke råd til all verden. Etter at jeg hadde sittet på salene som kunne dekkes av min lommebok, fikk jeg prøve nye, superdyre stübbensaler. Dressur og sprang. Det var gøy.
Så møtte vi Monica, Frank Olaf og Marie (som skulle se på Fenja) på Jernbanetorget, og tok tbanen til Mortensrud. Der gikk vi av og trasket i ca 4 min til stallen.
Vi åpnet stalldøren. Deilig hestelukt slo imot oss. Jeg fikk mange gamle minner i hodet. Til og med veggene var malt likt som på stall M, der jeg red før. Vi trasket inn, Rønnaug pekte på et spilt, og sa " Der har vi Falkøye". Jeg tittet på ham. Totalt forelsket.
Han var stor, svart og brun. Med hvitt bliss helt ned til mulen. Det ene øyet var blåaktig, sikkert derfor han kalles Falkøye. Masse svart man dekket store deler av ansiktet hans. Han er utrolig fin.
Jeg gikk sakte inn i spiltet hans, og snakket rolig til han. Jeg liker å være forsiktig når det gjelder å hilse på nye hester som jeg ikke vet noen ting om. Han tittet glad på meg, og mulen hans undersøkte alle lommene i jakka mi om jeg hadde noe godt. Hvilket jeg ikke hadde. Jeg klappet han litt. Han røytet mye. Og så fin han var. Han minner om Hero. En hest fra rideskolen jeg red på før. Jeg synes han var veldig stor, for jeg har bare hatt ponnier før. Han var ca 155-160 cm i mankehøyde. Det var etter at jeg hadde sett han at jeg virkelig bestemte meg for at det var han jeg skulle ha.
Men han hadde hatt problemer med bena. For han hadde gått for lenge på for tungt underlag. Han er jo en rideskolehest, og går mange timer i ridehallen med tungt underlag. Han hadde ikke vært ridd på en stund, og skulle begynnes å ri på neste uke. De trodde han ville være helt frisk om kanskje to måneder. Så jeg fikk ikke ri ham. Det var litt trist, men jeg fikk leie ham litt istedet.
Mens Marie red Fenja litt i ridehuset gikk jeg og hentet Falkøye. Først måtte jeg spørre masse folk om hvilket hodelag som var hans, for jeg hadde fått beskjed om å leie ham i hodelaget. Og da jeg akkurat hadde funnet det fikk hestene mat. Men jeg hadde bestemt meg for at jeg ville se hvordan Falkøye var, og ikke bare se rumpa hans fra spiltauet. Det var litt av et slit å sette på ham hodelaget. Han ville spisespisespise. Så hver gang jeg fikk opp hodet hans, dyttet han det ned i maten igjen. Og masse man krivlet og kravlet seg rundt alle spennene og lærreimene. Men jeg fikk da på hodelaget på en eller annen mystisk måte til slutt.
Jeg leide han ut stalldøra, og lukket den etter meg. Han var stor og flott, og ganske ivrig. Tok så lange skritt at jeg nesten måtte småløpe litt. Jeg leide ham opp til ridehallen og over på den motsatte storvolten. Han var ikke helt villig. Ville ikke gå dit jeg bad ham om, og ville ikke stoppe når jeg bad ham om det heller. Bare når han selv ville.
Jeg leide ham rundt, og styrte hit og dit, stoppet ham og rygget litt og sånn. Og etter en nokså liten stund var han helt forandret. Han stoppet da jeg omtrent bare brukte stemmen, og han gikk dit jeg ville ha ham. Det beste var å leie ham på volten da jeg tok innersvingen. For da slapp jeg å gå så skrekkelig fort :). Han ble litt oppspillt da Fenja hoppet litt hinder og galloperte litt, men det gikk bra.
Jeg bad også Rønnaug om å leie ham litt slik at jeg kunne se ham ordentlig. Da så jeg hvaslags hest han var. Han var en stor utgave av Snorre. Den gamle islandshesten jeg hadde på fôr. Det kan hende det var derfor jeg falt så totalt pladask for ham. Jeg la godt merke til at han gikk veldig stivt med frambena. Håper bena hans blir bra fort slik at jeg kan begynne å ri ham ordentlig snart.
Jeg har lyst til å få ham med én gang. Men for å gjøre det enklere kjører vi Fenja og Falkøye sammen, og da blir det sannsynligvis til helga. Men nå har jeg hvertfall sett ham og hilst litt på ham, så jeg vet litt mer om hva jeg går til. Gleder meg ufattelig til jeg kan stelle, ri og kose med ham når jeg vil!